So to some of the experiences from yesterday and this morning:

To get from the airport to our hotel we took the Maglev – I think it means something like magnetic levitation – train which on good days can reach almost 500 kilometer per hour. To reach this speeds the train is placed upon a magnetic railway who literary makes the train fly between the stations. Just one of many new and high-tec technologies which are to be found in China.

The language barrier could pose a problem in China since the language skills are rather limited. Outside the hotel we experienced difficulties asking questions, and even if some says they speak English, it could be hard to understand the meaning because of strong intonation.

There are also customary differences from back home. Last night after we came home and watched a movie, all of a sudden, a Chinese woman stood in our room. She just wanted to give us a newspaper. In Chinese.

The first day in Shanghai was funny and interesting, despite little sleep on our way over. Today we have been having a great breakfast at the hotel, and now we are ready to have a closer look at the city of Shanghai.

By accident I forgot the cable to tansfer photos from my camera to my computer. I will try to find one here in Shanghai. Luckily I found a good photo on flickr. This photo is taken by Sprengben.

We are going to stay in China for 6 nights and hopefully get to know both the Chinese culture and the multicultural Shanghai, or at least some of it. We have not planned in detail what we are going to see, but from several guides on the Internet, youtube, the Lonely Planet book I got from Magnus for my birthday and tips from Jenny, Dragana and Gunn it seems like there is a lot to do in Shanghai, and I hope to see the things I got recommended. The Pudong financial area with several skyscrapers, flashing lights and business-like culture seems like a “must-see”, and from there it could be cool to experience the difference in an old-fashion, but at the same time neat and traditional, old part of the town where apperantly Mission Possible was shoot. There are many parks as well, and one or two mornings it could be cool to skip the compulsory egg and bacon hotel breakfast to join in and do some morning gymnastics. I can’t wait too experience the city.  I am also curious to check out the Chinese cuisine, but I have to admit that I’m a bit afraid of being served scorpions, dog or other too-unusual specialities.  When that is said I will try to find my culture relativist inside me, and percive Shanghai and China without missing brown cheese at the breakfast table or be shocked to find out that skiing is not an activity well-know in Shanghai.

Shanghai is also the proud host of the world exhibition, and I’m looking forward – like a child – to see the different pavillions at this gigantic venue. We have already decided to visit several, and it will be interesting to see which perspectives the different countries have on this Expo’s focus which is better cities, better life. Hopefully I can pick up some inspiration for my masters studies along the way.

I will try to get back with an update in a couple of days. For the next two, many hours will be spent in the air, maybe with a Harry Potter movie and a glass of red wine. For more frequently updates, check out my twitter page

The illustrational picture is found on Flickr and is licenced under Creative Commons by the user stuck in customs

Hvor mange spørsmål klarer du å svare på?

1. I Shakespeares mest berømte verk – Romeo og Juliet – møter vi to familier. Hva heter disse?

2. Telemuseet har avdelinger lokalisert forskjellige steder i landet, og for å reise til disse kan fly ofte være enkelste reisevei. Hva står det på baggasjelappen din når du har fløyet til: Bergen, Stavanger, Trondheim og Torp?

3. Ranger disse landene fra minst til størst. (Grunnflate)

• Colombia

• Brasil

• Spania

• Bangladesh

4. I hvilken film fra 2008, regissert av David Fincher, opplever hovedkarakteren et noe merkelig livsløp.

5. Vi skal fram til en stat i USA. Staten var en av de tretten første statene. Statens hovedstad heter Concord, men dette er ikke den mest befolkede byen i staten. Opphavet til innbyggerne kan hovedsakelig spores tilbake til de britiske øyer, hvor omtrent halvparten har sitt opphav. Statens navn har også sitt opphav her. Staten har omtrent 1,2 millioner innbyggere og høyeste punkt er Mt Washington. Hva heter staten?

6. En skildring av krigene i Afganistan og Irak har denne uken funnet veien til Oslos kinolerreter. Hva heter filmen?

7. Hvilken sveitsisk teoretiker blir på grunn av sin språkfilosofi, og sin deling av språket i bruk og struktur, regnet som en viktig teoretiker innen strukturalismen.

8. Ranger disse hendelsene i kronologisk rekkefølge

• Karl Marx blir født

• Stormingen av Bastillen

• Den amerikanske uavhengighetserklæringen

• Voltasøylen oppdages

9. I hvilket litterært verk fra 1951 møter vi antihelten Holden Caulfield som bestemmer seg for å forlate skolen Pencey for å reise inn til New York hvor han tar inn på hotell, går på byen og besøker sin søster. Bokens tittel er basert på en barnesang av dikteren Robert Burns.

10. Hvilket nettsted, i dag et av verdens mest brukte oppslagsverk og web 2.0 tjeneste, ble opprettet i 2001, og hva betyr den første delen av navnet? For ordens skyld kan det sies at navnet er et ord sammensatt av to.

11. Vi har per i dag hatt lydfilm i over 80 år, og lyden har blitt en naturlig del av filmopplevelsen. Slik har det ikke alltid vært. Hva heter filmen fra 1927 som regnes som den første lydfilmen?

12. Hvor mange land grenser til Russland? (Med Kaliningrad, men ikke Beringstredet)

13. Hvilken bok av Knut Hamsun er filmen Telegrafisten basert på?

14. Kenya har nylig fått en ny grunnlov etter en prosess som har pågått i over 20 år. Titusener var tilstede i hovedstaden på signeringsserimonien der presidenten signerte grunnloven. Hva heter han, og i hva er navnet på Kenyas hovedstad?

15. I hvilken prisbelønnet amerikansk TV-serie møter vi reklamemenn i firmaet Sterling Cooper og deres elleville tilværelse tidlig på 60-tallet?

Bildet er nok engang hentet fra Flickr, og denne gangen er det Oberazzi som står bak bildet. Rettighetsinformasjon til bildet kan finnes på hans side på Flickr.

The masters is a combination of culture studies with an emphasis on Digital Media. It is also an introduction to research, since the last part of the degree is to write a paper on the subject. Hopefully I will find something interesting to write my thesis about. I will also try to update my webpage with interesting things from my studies and from my year in the Scottish lowlands.

Yesterday I also got the itinerary for the flights to China, which Jules and I won earlier this summer in a Huawei competition on facebook. So finally the pieces are falling into place.

I promise to update posts from my studies, and also from the visit to Shanghai. Stay tuned for more!

The picture used to illustrate this post is found on Flickr. The picture is a work of Extra Medium, and is licenced under  a Creative Common licence. More information is available from this link.

Citzen Kane (Orson Welles)

This movie, made by the multi-talented actor and director Orson Welles, tells us the story of a prosperous business man and newspaper tycoon named Charles Foster Kane. After his death a journalist, Jospeh Cotton, travels out to revial the truth about Kanes last word: “Rosebud”. During Cotton’s search for the truth we are included in a long and interesting adventure, in which we learn more about Kane and how he got and expanded his fortune. Foster Kane is played by Orson Welles and he does a good job portrating both a young and courageous up-and-comming media star and the latter powerful, but let-down and to some extend sad media mogul. The movie has an impressive narratology which also today fits the conventions we see in recent films. A must see movie.

The bicycle thief (Vittori de Sica)

This Italian movie was shot in the ruins of Rome few years after the Second World War. The story begins when the main character Antonio, despite high unemployment, get the oportunity to work. The only requirement for getting this job is that he needs a bike. After selling off his families bedlinens he finaly rises enough money to buy a bike, but during his first day at work this is stolen. From this point we follow Antonio and his son on a long and hopeless search for the bike throughout the city. The movie addresses many contemporary problem and it also refer to powerful contemporary institutions including the church and the communist party. This movie is considered to be one of the best advocates for the Italian Neorealistic era.

Jules et Jim (Francois Truffaut)

In this classical movie from the New Frence Wave Era we meet the two friends Jules and Jim who lives modern lives in pre-war France. Jules is French and Jim is Austrian and as the war break loose they are both sendt in to the war, but on the different side. After they reunite, Jim is married to their old friend Catherine. The friendship between Jules and Jim evolve dispite their love triangle with Catherine.

 Breathless (Jean-Luc Godard)

Another movie from the New French Wave, by the other prominent director from this movement Jean-Luc Godard. Inspired by many of the same directors as Truffaut, Godard had a more alternative aproach to movies, this is examplified by the jump-cut scenes and a rougher more experimental style than Truffaut’s movies. In Breathless we follow the habitual crimminal and irresponsible sociopath Michel Poiccard, who steals a car and murders the motorcycle policeman who pursues him. He meets up with an American girl studying journalism, and forms a relationship with her.

The Tin Drum (Volker Schlöndorff)

This German movie is based on the book with the same name by Günter Grass. Oskar sees in a young age the immoralities of the older generations, and to prevent himself from growing he throws himself down the stairs. The eccentric Oskar, who is the protagonist of this movie, got a tin drum for his birthday when he turned three. His a compulsive drummer, and each time anybody tries to take away his drum he scream in a high pitch voice that make glass shatter. There is uncertain who Oscars father is, since his mother, in addition to her German husband Alfred, is having a sexual relationship with her Polish cousin Jan.  The movie is set to the periods before, during and after the Second World War in the city of Danzig/Gdansk and the historical events are related to the narratology of the movie.

I stand alone (Gaspar Noé)

I stand alone (Seul contre tous) is, as The hate and The bicycle thief  a movie from the genere Realism. In this movie from 1998 we meet an unsuccessfull butcher who in his young life tried to make all the right decision, but who ended up murdering a man after he thought the man had an intercourse with his daugther. After his stay in prison he is a man living in bitterness. He founds a new family but ends up killing his unborn child before running away strolling around, and comment upon the world. The comments are told from the first person, and most of this monolog is quite morbid. With that being said this is an interesting movie showing us the world through the eyes of a man who walks alone and stand alone.  

The hate (Mathieu Kassovitz)

In this movie from the period coined ”Neo-neo-realism” Kassovitz takes us to the ghettos in Paris’ suburbs. Here we meet three friend and their acquintances as the riot between the police and the locals starts. The movie was made around the same time as the problems in Paris arise in 1995. The movie has traits from the documentary genere, and give us a glimpse of the word within the getto where gangs, drugs and violence is a day to day problem. One of my favourite things about this movie is how it mixes the serious topics with charming homour and energy.

More about Italian Neoralism, the French New Wave and other currents after 1945.

”The decades following World War II brought economic prosperity, technological invention, and new artistic currents, which combined to produce what is often regarded as Europe’s cinematic golden age”.

Oppgavens tekst har jeg først valgt å oversette til norsk. Jeg har valgt å forstå  economic prosperity som økonomisk velstand, technological inventions som teknologiske oppfinnelser og new artistic currents som nye kunstneriske strømninger. På sistnevnte kunne currents også blitt oversatt som tendens eller retning, men siden jeg føler disse begrepene inkluderes i ordet strømning har jeg valgt dette. Min oversettelse av eksamensoppgaven lyder derfor slik:

”Tiårene etter andre verdenskrig brakte økonomisk velstand, teknologiske oppfinnelser og nye kunstneriske strøminger som kombert skapte det som betegnes som Europas kinematisk gullalder”.

Oppgaveteksten gir i sin oppbygning en struktur, og jeg har valgt å følge denne. Jeg har delt oppgaven inn i økonomisk velstand, teknologiske oppfinnelser og kunstneriske strømninger, men jeg har valgt å begrense hvert av disse punktene for å kunne skrive en oppgave som var gjennomførbar i eksamensperioden. Som økonomisk velstand har jeg valgt å forstå de økonomiske rammevilkårene som oppsto i etterkrigstiden, jeg vil ta for meg statlige finansieringsordninger som oppsto, proteksjonistiske kvoteordninger som favoriserte filmer produsert i de respektive landene, men også filmfestivaler hvis suksess her kunne gi filmprodusenter og regissører økonomisk insentiv og distrubusjon i utlandet. Som teknologiske oppfinnelser har jeg i først og fremst sett på kinematiske tekniske nyvinnger, men jeg ønsker i tillegg å nevne noen nye metoder og perspektiver på film. Oppfinnelser trenger ikke nødvendigvis å være noe fysisk og håndfast, det kan likegjerne være et ny teoretisk forståelse for filmfaget eller noe måter å håndtere film. Som kunstneriske strøminger har jeg valgt å se på tendenser i film ved å benytte meg av annerkjente epoker i filmhistorien. Som relevant for etterkrigstiden har jeg trukker fram den italienske neorealismen samt den franske nybølgen. Jeg ønsker her å trekke fram relevante filmer for denne perioden, samt teorier som er relevante for disse strømningene. Jeg ønsker også å komme nærmere inn på kombinasjonene mellom disse forskjellige punktene, og jeg ønsker å gjøre dette ved å ta utgangspunkt i de kunstneriske strømningene å se på grunnen til at disse oppsto i forhold økonomisk velstand og teknologiske oppfinnelser. Oppgaveteksten begrenser tidsepoken i oppgaven til tiårene etter andre verdenskrig. Her har jeg har valgt å begrense ytligere og forholde meg til årene mellom 1945 og 1965.

Proteksjonisme og statsstøtte

Under andre verdenskrig hadde det i flere land ikke blitt vist filmer fra Hollywood, og etter krigens slutt ble det europeiske markedet sett på som interessant og derfor ble det flommet over med Hollywood filmer. Den amerikanske organisasjonsen for filmeksport, Motion Picture Association of America, solgte filmer inn på det europeiske markedet, og et av argumentene som ble brukt var at filmene var god propaganda mot kommunisme og facisme. I mai 1946 inngikk den franske statsministeren Léon Blun og den amerikanskje utenriksministeren James Byrnes en avtale om å fjerne kvoteordningene på amerikanske filmer. Dette førte til at Hollywoodfïlmene dominerte og produksjonene av fransk film stoppet opp derfor ble det fra 1948 igjen innført en kvote på 121 amerikanske filmer i året.

Lignende ordninger oppsto både i Italia som innførte ”Andreotti loven”. I denne ble det bestemt at 80 dager per år skulle settes av til italiensk film (Bordwell og Thompson, 325). I Storbritannia ble det i 1948 innført en kvoteordning som først bestemte at 45 prosent av filmene som skulle vises også skulle være produsert på de britiske øyer, men etter protester fra kinoene ble kvoten redusert til 30 prosent. Dette hang sammen med at kinoene betraktet Hollywoodfilmer som en sikker og god inntekstkilde (Bordwell og Thompson, 354).

Samtidig som flere europeiske nasjoner fremmet egen filmproduksjon gjennom kvoteordninger, ble det samtidig også opprettet ordninger for offentlig finansiering av film. I 1946 opprettet franske myndigheter Centre National de Cinématographie, og innen 1949 hadde institusjonen begynt å subsidiere filmer. I 1953 ble det opprettet et utviklingsfond der det skulle utdeles provisjoner for å oppfordre til kortfilmproduksjon. Dette førte til at fransk filmproduksjon økte med rundt 120 filmer i året. I likhet med kvoteordningene innføres det statsfinansiering i flere europeiske land. I Storbritannia ble det i 1949 opprettet et nasjonalt filmfond, National Film Finance Corporation.

Samtidig som den europeiske filmindustrien fikk bedre rammevilkår førte også en generell økende velstand i Europa til at befolkningen fikk mer fritid og bedre kjøpekraft, noe som førte til at flere hadde mulighet og penger til å besøke kinoene, og dette fører til at vi finner de høyeste publikumstallene i kinohistorien nettopp i disse tiårene og fram til fjernsynet ble populært og allment spredt på 50-tallet.

Samtidig som kvoteordninger og statsstøtte sikret de økonomiske rammene for filmproduksjon, ble det også etablert filmskoler. I Italia hadde filmskolen Centro Sperimentale de Cinematografia undervist i filmteori fra 1935 (Ezra, 119-120). Og i 1943 fikk Frankriket sin filmskole Institut des Hautes Études Cinématographiques. Et teoretisering av filmfaget skulle vise seg å bli viktig for de kunstneriske strømningene som kom til å dukke opp i etterkrigstiden.

Filmfestivaler

Med et stadig større fokus på film blant allmennheten, ble det opprettet en rekke festivaler for å promotere europeisk film og skape et filmmiljø.  Filmfestivalene som dukket opp ble skapt etter prototypen som var filmfestivalen i Venetzia, der det mellom 1932 og 1940, ble vist filmer. Altså under Mussolinis regime. På filmfestivaler fikk landene mulighet til å vise sine beste filmer, og det å vinne førte ofte til økonomiske fordeler både i form av priser og renomé, men bare ved å delta kunne én få vist fram film til et internasjonalt publikum, noe som videre kunne føre til distribusjon i utlandet. Filmfestivalen i Venezia fikk sin gjenopplevelse i 1946, samme år som festivalene i Cannes, Locarno og Karlovy Vary ble opprettet. Allerede året etter ble den første festivalen i Edinburgh avholdt. Berlin hadde sin første filmfestival i 1951 (Bordwell og Thompson, 327). På festivalen i Cannes 1959 gjorde den franske nybølge regissøren Francoir Truffaut, som vi seinere i oppgaven skal stifte bekjentskap med, stor suksess med filmen Veien mot livet. Filmfestivaler bidro slik sett til å øke bevistheten rundt alternative strømniger innen filmbransjen. Både Veien mot livet og Sykkeltyven vant priser på internasjonale filmfestivaler, sistnevnte fikk blant annet den britiske BAFTA prisen for beste film i 1950.

Tekniske nyvinninger

Teknologiske nyvinninger muliggjorde i etterkrigstiden nye måter å produsere film. Lettere kameraer gjorde det mulig å filme ute på on-location. Et viktig kamera ble kameraet fra Eclair og Debrie kom også kom med speilrefleks slik at operatøren kunne se hva som ble filmet gjennom linsen. Seinere gjorde tyske arriflex suksess, og ble etterhvert standard kamera for produksjoner utenfor studioet (Bordwell og Thompson, 327). Disse lettere og mer beveglige kameraene spilte en viktig rolle for de kunstneriske strømningene i mellomkrigstiden, både for den franske nybølgen og neorealismen. Disse nye kameraene trengte heller ikke lenger å plasseres på tripoder. I tillegg kom det også ny film som trengte mindre lys for å få gode eksponeringer (Bordwell og Thompson, 404).

På 50-tallet endret også filmen sine trekk for å skille seg ut fra det nye fjernsynsmediet. Nye formater med bredere utsnitt oppsto, og Eastman introduserte sin monopack, noe som gjorde det enklere å framstille fargefilm (Bordwell og Thompson, 301). Det ble også laget filmer på 70 mm film, noe som førte til skarpere bilde et kjent eksempel på dette er Lawrence of Arabia. I konkuranse med fjernsynet ble det også forsøkt alternative måter å vise film, slik som 3D kino, og kino med duft. På det europeiske markedet, og for de filmene vi skal se nærmere på, var i hovedsak mindre og lettere kameraer, speilrefleks og mer sensitiv film viktigst.

Kunstneriske strømninger

I perioden etter andre verdenskrig opsto det flere kinematiske strømninger. I likhet med den utforskende dada og surrealistbevegelsen etter førte verdenskrig ble det etter andre verdenskrig et behov for å dokumentere og forklare de forferdelighetene som skjedde under krigen, selv om utrykksformene var forskjellige.

Filmen oppnådde i denne perioden også større prestisje, og flere filmakademier ble grunnlagt. Teoretikere som Andrè Bazin og Ceasare Zavattini teoretisrte film og hadde stor betydning for sine respektive perioder, men deres grunnlag har også i dag betydning. Særlig Bazin.

Neorealismen

Under andre verdenskrig arbeidet Roberto Rossilini med planlegingen av sin film, rom åpen by, og etter krigen tok slutt begynte han opptakene i ruinene av Roma. Filmen, som beskriver  hverdagen i Italia under okkupasjonen, inngår i den italienske neorealismen som kan oversettes til nyrealismen. I nyrealismen skulle folks hverdag beskrives. Det hadde tidligere blitt gjort under de tyve svarte årene, som Mussolinis regime ble kalt, men nå skulle sosiale temaer som fattigdom, motstandsbevegelse og arbeidsløshet bringes fram i lyset og Italia skulle beskues uten forutinntatthet. Hverdagslige oppgaver skulle bli representert som det dramatiske.

Noen trekk ved neorealismen inkluderer å benytte ikke-profesjonelle skuespillere, improvisert skuespill og eksprimentering on-location i stedet for scener filmet i studio. Narrativt ble det ungått elementer som knyttet handlingen elegant sammen, slik som i Hollywoods spenningsmodell gjør. B følger ikke A fordi det nødvendigvis finnes et kausalforhold, men snarere fordi A kommer kronologisk før B.

En sammenligning mellom amerikansk Hollywood film og italiensk neorealistisk film kan illustereres med fortellingen om den amerikanske produsenten som i dialog med neorealist forkjemper og manusforfatter av Sykkeltyvene Zavattini også forsøker å illustrere denne forskjellen. I denne fortellingen sier den amerikanskje produsenten at mens det i en amerikansk film først ville blitt vist et bilde av et fly, deretter et maskingevær og til sist flyet som styrter ville det i en neorealistisk film blitt vist et bilde av et fly, etterfulgt av to andre bilder av fly som passerer på himmelen. Til dette repliserer Zavattini at tre bilder som viser fly som passerer ikke er nok, det må passere minst tjue ganger (Bordwell og Thompson, 333). Denne anekdoten kan brukes til å illustrere at det ikke er det uvanlige og spennende, men det naturlige og hverdagslige. Ceasare Zavattini regnes som en av de største forkjemperne for neorealismen og den estetikk. Han var også tekstforfatter for regissøren Vittori De Sica.

Et viktig kapittel i den neorealistiske filmen er De Sicas Sykkeltyven. Denne beskrives i dag som en idealfilm fra denne perioden. I sykkeltyven møter vi Antonio som til tross for høy arbeidsledighet får seg jobb som plakatklistrer. Et krav for å få denne jobben er å ha en sykkel, noe som Antonio skaffer seg ved å pante familiens sengetøy. Første dag på jobb, mens han henger opp en plakat blir sykkelen hans frastrålet og i løp av filmen følger vi han og sønnen Bruno på en jakt igjennom Romas gater. I filmen møter vi representanter både for kirken, og for kommunistpartiet. Vår protagonist finner også tyven, men klarer ikke å bevise politiet at han er sykkelens rettmessige eier. I filmens avsluttning forsøker han å i desperasjon å stjele en sykkel, men blir tatt av en folkemobb. Han blir til slutt løslatt igjen.

Den franske nybølgen

På 50-tallet oppsto det en modernistisk bevegelse innenfor filmmediet, og kanskje den sterkeste uttrykket for denne modernismen finner vi i den franske nouvelle vogue, den nye bølgen. Selve begrepet stammer fra 1959 og benyttes på en rekke filmer fra nye franske regissører. Tilbake i 1949 hadde franskmannen Henri Langlois samlet filmer fra hele verden i sitt Cinémathèque. Senere filmpersonligheter som Truffaut, Godard, Rivette og andre besøkte ofte Langlois visninger. (Ezra, 159). Ti år senere blir magasinet Cahiers du cinéma grunnlagt med André Bazin som en av grunnleggerne. (Braaten et al, 158-159). Dette året hadde også Truffauts film På vei mot livet premiere.

Siden filmen ble introdusert i 1895 hadde det gått flere generasjoner, og filmen hadde utviklet seg fra å være på pionerstadiet, gjennom forskjellige sjanger- og konvensjonsutviklende perioder til en periode der tidligere filmer kunne analyseres og nye ideer skapes. Og dette er en viktig del av den nye bølgen.

André Bazin regnes som en viktig teoretiker innen for filmfaget, og hans deling mellom filmer som er bildetro eller virkelighetstro er teorier benyttes fortsatt.  Han forfektet et normativt syn på filmen og betraktet neorealismen som et høydepunkt innen virkelighetstro film. I sin artikkel ”The Ontology of the Photographic Image”, det fotografiske bildets onotolgi, argumenterer han for en todeling av den plastiske kunsten. Han forteller at oppfinnelsen av fotografiet, og slik også den maskinelle avbildningen av virkeligheten også skapte en ny måte å reprodusere virkligheten. Virkeligheten som tidligere hadde vært begrenset til en illusjon av virkeligheten på grunn av at avbildningen alltid hadde vært gjennomført av en person, som ved malingen av et plastisk kunstverk, nå kunne representes på en annen måte. Tidligere hadde den plastiske kunsten vært delt i to tradisjoner, den som er primært estetisk og den som er primært psykologisk og en duplisering av omverdenen. Bazin forklarer videre at det har vært en krangel pågående på grunn av en forvirring mellom disse aspektene. Han avlutter artikkelen med å nevne at filmen også er et språk (Bazin, 11-16).

Bazin betraktet De Sicas Sykkeltyvene som et godt eksempel på en film som klarte å skape en psykolgisk realisering, eller duplisering av omverden, altså en film som virket objektivt realistisk. Selv om Sykkeltyvene virket realistisk, var innspillingen av filmen strengt talt styrt av regissøren og det ble benyttet profesjonelle skuespillere. Filmen var også satt sammen av avanserte tagninger, som for eksempel i en av de første scenene der en ung mann løper ut for å hente Antonio. Et strengere regime for hvordan filmproduksjon skal foregå for å skape en realistisk autensitet finner vi i Lars von Trier og Thomas Vinterbergs dogmeregler, disse nevner eksplisitt begrensinger på hva som kan være med i en filmproduksjon for at den skal kunne kvalifisere som en dogmefilm. Eksempler på dogmefilmer finner vi i Festen og Ungdommens råskap.

Den franske nybølgen besto av filminteresserte regissører som igjennom arbeid med Cashiers du cinéma kjente filmens historie og muligheter. De nye regissørene lagde i første rekke billige produksjoner med et alternativt preg. De utfordret på mange måter tolkningsgrunnlaget til publikum ved å bryte gjeldene konvensjoner. Et eksempel på dette er utstrakt bruk av jump cut.(Braaten et al, 160). Et jump cut er en form for klipping som fremstår som en avbrytelse av en enkel tagning. Dette kan realiseres enten ved å bevege bildets skikkelse eller bakgrunn (Bordwell og Thomson, 733).

Auteurbegrepet

I Francoir Truffauts film På vei mot livet, som gjorde suksess under Cannes festivalen i 1959, blir filmen dedikert til Bazin. Bazin var en god venn av Truffaut, og samtidig hans filmvitenskaplige mentor. Truffaut, var i likhet med Bazin filmteoretiker. Hans begrep om Auteuren er basert på hans forståelse av regissøren som viktig innen filmestitikken. Han skilte ikke på gode og dårlige filmer, men gode og dårlige regissører. Han ønsket å likestille regissøren med forfatteren, og henne få en personlig stemme (Braaten et al, 160).

Den nye bølgen preges av den nye teknologien, nye og lettere kamera, som også ble brukt av dokumentarfilmmakere, blir benyttet av denne nye og unge bølgen med filmregissører. Lange tagninger med jump cuts benyttes, det samme gjør montasjer med reklamer, nyheter, gamle filmer og lignende (Bordwell og Thomson, 404-405).

I den norske filmen Reprise av Joakim Trier kan vi finne inspirasjon fra den franske nybølgen. Et eksempel på dette er filmens mange montasjer der karakterer eller handlinger som det referes til i resten av filmen presenteres.

Hva med skandinavia?

Norge var ikke et sentralt land i den europeiske kinematiske gullalderen, derfor har jeg valgt å ikke fokusere særlig på Norge. Riktignok finnes det filmer som det kan være relevant å trekke fram i forbindelse med neorealismen og nybølgen. I den  norske filmen Gategutter av Arne Schougen finner vi trekk fra neorealismen og da særlig i hvilke tema som omhandles. Filmen involverer flere samfunnsmessige aspekter i sin samtid som streikebryteri, alkoholisme og arbeidsledighet. Et norsk eksempel på nybølgen er Erik Løchens Jakten. I denne filmen møter vi kameratene Bjørn og Knut, samt Bjørns kone Kari som begge har et forhold til. I filmen har Løchen hentet inspirasjon fra Berthold Brecht, og hans Verfremdungseffekt, fremmedgjøringseffekt der målet er å fremmedgjøre publikum for å avdramatisere handlingen og desillusjonere publikum (Braaten et al, 163). Dette kommer blant annet til utrykk når filmens fortellerstemme henvender seg direkte til filmens karakterer.

Mens Norge ikke var en viktig filmnasjonen i nybølgen, var våre naboland mer relevante. I Sverige gjorde Ingmar Bergman stor sukess med sine fimer, og skandinavia vant igjen sitt kunstfilmrenomee fra de tidlige periodene. Berman, som hadde sin bakgrunn fra teateret, gjorde karriere med sine og oppnådde på mange måter kultstatus med flere av sine filmer. Han ble viet stor medieoppmerksomhet i sin samtid og har i sin ettertid inspirert mange produksjoner

I sin film Tystnaden impliserer han tilfeldig sex, og filmen inneholder også sexscener. Riktignok ganske flaue scener sammenlignet med nå og Bergmans sexscener unormalt korte, men for å være i 1963 skapte filmen stor oppstandelse. I en av scenene kan vi se Ester, spilt av Ingerid Tulin når hun legger seg ned, tar seg på sitt bryst for så videre å føre hånden ned til underlivet. Etter dette blir det vist et nærbilde av hennes ansikt som viser erotiske utrykk. Filmen vakte sterke reaksjoner, spesielt fra de religiøse miljøene i Sverige.

Konklusjon

Det var flere grunner til at europeisk film fikk sin gullperiode etter andre verdenskrig. Ny teknologi, bedre og mer stabile finansieringsordninger, og et større fokus på  alternative filmproduksjoner kombinert med en teoretiserting av filmfaget og nye regissørtalenter bidro sammen til at filmen i Europa utviklet seg og skapte mange spennende kunstverk. Både kvalitativt og kvanitativt, vi har sett at økonomiske ordninger økte produksjonen, men hovedfokuset i oppgaven har vært filmer som også i dag trekkes frem grunnet viktig for senere filmer. Den europeiske bølgen hadde sin bølgetopp rett før fjernsynets introduksjon, iallefall med hensyn til antall solgte billetter. I oppgaven har jeg også nevnt noen av filmverdenens reaksjoner på fjernsynets inntreden, men jeg har valgt å ikke legge for mye fokus på dette.

I konklusjonen kan det også  være hensiktsmessig å nevne at hvert enkelt aspekt ikke kan tolkes stykkevis og delt, det må sees fullt og helt. Hadde den italienske nybølgen vært gjort mulig om det ikke hadde vært for nytt kamerautstyr som gjorde det mulig å gjøre opptak ute i ruinene etter andre verdenskrig, og hadde den franske nybølgen kommet selv om franske myndigheter ikke hadde bevilget penger til filminstitutt og filmproduksjon? Dette er spørsmål jeg ikke kommer til å svare på i denne oppgaven, men det er sikkert at De Sicas autensitet i Sykkeltyvene hadde vært en helt annen om hele filmen hadde blitt filmet innendørs. Eller den franske nybølgens eksprimentering med filmmediet ville nok være heller begrenset hvis de ikke hadde hatt et teoretisk og filmanalytisk grunnlag.

Det begynner å bli noen år siden den europeiske gullalderen jeg har skrevet om i denne oppgaven, og både de økonomiske rammebetingelsene, teknologien og de kunstneriske strømningene har forandret seg. Når det er sagt kan mye inspirasjon til moderne filmer spores tilbake til denne epoken.

Artikkelen er skrevet i forbindelse med eksamen i filmhistorie ved Universitetet i Oslo. Bildet er tatt i The Hippodrome i Bo’ness og tilgjengeliggjort på Flickr av MissMass: http://www.flickr.com/photos/missmass/3353749150/ -Kinematisk som begrep er oversatt fra det engelske begrepet cinematic jf teknisk Engelsk-Norsk ordbok. 

The background for the competition was that the Chinese technology manufacturer Huawei wanted to enter the Norwegian cell phone market with their new touchscreen devices. As a part of this process, they asked the users of Facebook to suggest names for the U8230 model.  Within a certain date, two weeks ago last Sunday, users were asked to come up with name suggestions. On Monday the jury chose the top ten suggestions to go to a vote phase lasting from Monday to Friday. On that Friday the suggestion with the most votes got to be the name of the phone on the Norwegian market, and the user who would win the vote would, in addition to get a free phone, be the winner of a trip for two to Shanghai, travel and hotel included.

One day I entered the suggestions Huawei Future, Social, Millenium and Cellorama on Huawei’s Facebook page. The first suggestion was meant as a encouragement for a company which is going to enter a new market. In many ways China is the new technology superpower, at least when it comes to manifacturing new products. The Millenium reflected in many ways the same thought. As China, in 2001, joined the World Trade Organization the prices of clothes fell by around 20 percent, and the countries on the western hemisphere saw a new consumer and manifacturer market. Cellorama was just meant as a funny suggestion referring to the cell part in the word cellphone and the TV-show Futurama. With the last suggestion, Social, I thought about the use of new phones with, for example Facebook and Twitter, and also how we have always used our phones. With the iPhone-Android-touchscreen-openAPI-revolution phones created and fulfilled new ways of use. An example here is how I use my HTC Hero to connect to Facebook, Twitter and other social arenas. The name is also reflecting the means of the phone, and especially the cellphone: to contact others unrestrained by distance.

But enough about the names. How does this competition actually work? At the end of the competition on Friday my nominated suggestion, Huawei Social, won by 693 to 682 votes. Within two days Jules, all my friends and family who helped and I got in contact with almost 700 Facebook users who went into Huawei’s Norwegian Facebook page and left their votes. Being a company not known in the Norwegian market this kind of attention is a great advantage. Just by knowing the name, the scepticism about buying a product from a new company has been reduced drastically. The marketing money was also spent well getting consumers to get emotionally engaged in their product, at least I got emotionally engaged as the competition was exciting and, toward the end, very intense. I also know that many of my friends abroad spent much of their time helping me. David in Czech Republic skipped his lunch to help out, Sabina in Lithuania used a great deal of time her afternoon to recruit friends, and Magda from Poland got, in just half an hour, over 16 friends to vote and even more later that day. All over Norway, as well, friends and family put a lot of effort in in helping me. Everyone I asked were happy to help and did a great job by helping us win this competition. Now, all of those who helped also know about Huawei, and will be expecting a postcard.

This is a good example on a viral marketing campaign, because “size matters” and “the more the merrier”. But it’s not just about quantity, it’s also about quality. What makes the biggest impression, an add in a section down right on a random page, in a random newspaper on a random date or a competition where friends contact each other, collecting votes and spreading the word – Woops, sorry for the religious connotations – to complete a goal. Viral is a term coined to things which spreads it self from user to user throughout the Internet. We got viral music videos such as those from O.K. GO, or viral fun clips including a monkey smelling his own fingers after they been in contact with his butt, and emotional social pornography such as leave Britney alone which also was spread through the horrible parody movie “Meet the Spartans”. We share in e-mail messages, on facebook walls, through Twitter tweeds and many other media.

To round up the post about social competitions on the internet, just as a little freebie to the ones out there actually reading articles through, here are some experiences we picked up during our recruitment work. Firstly you have to get rid of any limitations you have about being annoying during the competition. In our case we had to stay on Facebook Chat to reach out to as many as possible. In the beginning we had time to chat, but towards the end I have to admitt that many of the sentences were copied and pasted into the respective chat windows. Secondly you have to ask your contacts to ask. There is a great difference from you reaching out to a hundred friends and get them to vote and get them to vote and also ask three four friends. Multiplication is more effective than addition. Even how cynical it sounds. When that is said: our experiences were that friends really want to help. Many spent much time getting votes, especially when the results are clear. Since we got into the competition two days after the beginning we counted down the number of votes to the first position. When we started the last day our suggestion was between 150 and 200 votes behind the one leading we counted down, and within the last four hours we were around one hundred and when the last hour arrived we were leading. After we won the competition I got some comments saying that the constant progress worked as an important motivating factor. We also tried to implement this into the facebook group we created by frequently updating the about field with motivating comments and results. We also sent out two messages to all users with status attending, maybe attending and awaiting reply. We only got two complaints on this, but taken into consideration that this messages reached out to over 3000 people that is not a high prosentage. I wrote this two messages in both Norwegian and English, and made the language as clear as possible, and made a two-step prosedure to vote. One of the most important propositions to get across was that this was to great help, and also that it could be done in under a minutes. Both propositions were true and that is also an important notion doing things online – Don’t lie. Two days of tremendous amount of work, speaking with hundreds of friends and family members, collegues and old acquaintances paid off, and in the beginning of September Jules and I are going to Shanghai.

It was fun to participate in such a competition, and even more fun to win. To all of you helping us winning the competition: thank you once more!

Etter andre omgang var ekstasen i gatene et faktum og overalt var fargene i det tyske flagget. På biler var det sidespeilfuturaler i det tyske flagget, og vimpler og vuvuzelaer var også i svart, rødt og gult. I gatene tutet bilene og i Sternschanze hadde hver eneste kiosk, butikk og uterestaurant en flatskjerm som de viste fotball på. Selv om jeg ikke er spesielt fotballinteressert var det spennende å være med på en slik feiring. Spenningen og stemningen både i Audimax og på gatene i Hamburg viste at VM engasjerer, og jeg ble selv revet med.

Behov og etterspørsel
De siste årene har mobilmarkedet gjennomgått en dramatisk endring. Selv om det tidligere fantes mobiler med avanserte funksjoner tør jeg påstå at det er først med åpne plattformer og enkle API vi har opplevd en stor overgang. En teknologisk overgang der mobilen har blitt symbolet på konvergensen av forskjellige medieprodukter. La meg illustrere dette med et eksempler fra en helt vanlig dag. I likhet med mange andre har jeg nå mye av musikksamlingen min lagret i nettskyen, med den svenske musikktjenesten Spotify ligger ikke musikken lengre på min harddisk, men et annet sted tilgjengelig gjennom Internettet. Så når jeg venter på at dusjen skal bli ledig kan jeg synkronisere spillelistene mine. Da lastes musikken ned til mobilen slik at jeg kan høre den på bussen senere. For så lenge jeg er hjemme kan jeg benytte meg av mobilens WiFi tilkobling til mitt trådløse nett og slipper da å betale for trafikken. På bussholdeplassen kobler jeg meg opp mot 3G nettet slik at min trafikanten-app kan hente ned rutetidene. Er bussen forsinket vil dette ligge inne i santidssystemet og jeg vil bli opplyst om dette. Gjennom hele dagen har jeg tilgang på mail, twitter og facebook og med jevne mellomrom sjekker telefonen om jeg har mottatt noe. På veien hjem når jeg går innom matbutikken og bokhandleren hjelper telefonen meg å finne oppskrifter og i mitt søk etter billigst mulig bøker kan jeg scanne strekkodene og sjekke om bøkene er billigere tilgjengelig via nettet for eksempel på Amazon eller Play. Vel hjemme kan jeg sjekke kalenderen og finne ut når jeg eventuellt skal gjøre noe den neste dagen, denne synkroniserers også med avtaler på mail og med Google Calendar. Nå finnes det riktignok andre løsninger på alle eksemplene jeg trekker fram her, men med riktig kunnskap, applikasjoner og netttilgang kan det gjøres enklere og raskere på telefonen.

Brukerskapte applikasjoner
I dag har det blitt mulig å selv lage applikasjoner for telefonene. Gjennom iStore og Google Markets kan brukerne av de respektive plattformene selv skape, laste opp og dele sine arbeider. Selv om mange av disse er enkle programmer, og en stor del inneholder reklame eller er trial-versjoner finnes det noen applikasjoner som virkelig tar mulighetene inn over seg og skaper noe nytt. De som måtte ønske å lage en app selv kan på Android laste ned et Runtime Enviroment fra Google, dette fungerer godt med utviklingsverktøyet Eclipse og er bygget på Java. Gjennom et rikholdig grensesnitt kan man benytte seg av mange av de innebygde funksjonene i telefonen. GPS-orientering, kamera, kompass, bluetooth, bevegelsessensor, you name it, det er til din disposisjon. Å si at alle brukere kan utvikle er riktignok en overdrivelse. Selv om det ligger mange gode guider tilgjengelig og java kan læres for knapper og glansbilder online trengs det mye kunnskap for å lage gode og populære applikasjoner. Dette kan også sees på de store “hits’ene” som gjerne er utviklet av mer eller mindre profesjonelle aktører.

Her er min lille liste på 9 punkter over programmer jeg liker å bruke. For sikkerhets skyld vil jeg si at listen bare er satt opp tallvis, men at dette ikke har noen betydning.

1. Trafikanten

Er du bosatt i Oslo og har en smarttelefon kan du ikke komme unna Trafikanten-applikasjonen. Den helt klart smarteste måten å komme seg rundt i Oslo er med kollektivtransport. Trikk, buss, T-bane og båt lar deg komme fram og tilbake uten å måtte kjøpe, kjøre og parkere bilen. Trafikantens applikasjon lar deg søke på holdeplass, eller finne denne ved hjelp av nettverkssted og GPS. Den er også oppdatert mot Ruters sanntidssystem slik at du får beskjed om det er noen forsinkelser.

2. Spotify

Spotify er en nettsky-musikksamling. Spotify har et imponerende musikkbibliotek som du med et Spotify Premium abbonement kan benytte på mobiltelefonen. Om du ikke skulle ønske å spare telefoneregningen kan du laste ned musikk ved å sette spillelister til off-linemode. Slik kan du oppdatere det lokale musikkbiblioteket på mobiltelefonen når du befinner deg i en Wifisone. Spotify er en musikktjeneste du ikke kan være foruten, spesielt om du ikke ønsker å måtte legge musikk manuelt inn på minnekortet og spille denne av med musikkavspilleren som følger med.

3. Airport controller

Listens eneste spill. I Airport Controller skal du styre store og små fly samt helikopter trygt inn på sine respektive landingsplasser. Dette kan høres enkelt og greit, men med mange fly i lufta må du holde tunga rett i munnen for å unngå kollisjoner. Det at flyene flyr i forskjellige hastigheter gjør det hele et hakk vanskeligere.

4. Barcode Scanner

Denne applikasjonen har potensial, og er tatt med av den grunn. Selv om programmet kunne vært mer brukervennlig og mer av dataene kunne vært lagret lokalt er selve ideen god. De fleste gjennstander med strekkode er fortsatt ikke lagt inn i registeret til programmet, og etter å ha lest koden sender programmet deg til forksjellige sider. Til nå har jeg funnet størt nytte av programmet til å scanne bøker siden strekkoden her er standarisert og bøkenes ISBN nummer er et godt utgangspunkt for et produktsøk. En morsom applikasjon med stort forbedringspotensial.

5. Google Sky Map

Google Sky Map er også et program som har en større partyfaktor enn nytte. Iallefall for meg. Programmet lar deg se stjerner på himmelen og benytter den innebygde bevegelsessensoren og nettverksstedet til å finne presist ut hvilke himmellegemer du ser på.

6. Meebo IM

Meebo har lenge hatt en god tjeneste på nettet der meebo.com har fungert som et sammlingssted for alle mulige chattetjenester. På mobiltelefonen kan dette være nyttig siden webleserne ikke har fanemuligheter og at hopping mellom applikasjoner er upraktisk på en liten skjerm. Programmet støtter Facebook-chat, MSN, Google Talk og andre tjenester som nå er tilgjengelig gjennom samme program.

7. Shazam

Har du hørt en sang og lurt på hvilken sang det er? Shazam tar opp en liten del av sangen, kobler seg opp, ser etter musikkmønsterne og gir deg svaret på hvilken sang det er du lytter til. Tjenesten fungerer veldig bra og jeg har i flere forsøk blitt imponert over treffsikkerheten.

8. Layar

Layar, selve navnet kan høres ut som det engelske ordet “layer” og det er akkurat det dette programmet er. Ved å bruke kamera, bevegelesessensor og posisjonering kan programmet vise hva som befinner seg i nærheten utifra forskjellige søkekriterier. For eksempel kan bilder som er lagt inn med lokalisering på webtjenesten Panoramio finnes i nærheten. De dukker da opp, og gjennom kameraet vises et bilde på skjermen der posisjonene er lagt inn i terrenget. Denne tjenesten har, slik jeg ser det, enorme muligheter og det hele virker veldig godt. Må prøves.

9. Picasa Uploader

Picasa er Googles fototjeneste på PC og Mac. I tillegg kommer Picasa med et online bildebibliotek der du kan lagre bildene dine. Denne tjenesten minner om Flickr, dersom du kjenner til denne. Med Picasa Uploader kan du laste opp bilder tatt på telefonen til dette arkivet. Programmet støtter også mange andre plattformer og du kan selv knytte programmet opp mot forskjellige strømmer. Et program som gjør mobil bildehåndtering lettere.

I’m looking forward to use the new version of WordPress and wish the developer team best of luck with “Thelonious”. Thanks for making an awesome plattform to work on!