Tyskland – England

I Audimax auditoriet på Universitetet i Hamburg var det på søndag gjort klart for det store europeiske oppgjøret mellom Tyskland og England. Audimax var fullsatt da vi kom dit, og mange hadde med seg tyske flagg og forskjellige Mannschaft-effekter. Det var bare ett engelsk flagg og når dette ble trukket fram og viftet med skapte dette en stor oppstandelse i det tyske publikummet. Settingen var enkel, faktisk så enkel at hvilket som helst auditorium med videokanon og stoler kunne hatt det samme arrangementet. Nå det er sagt er det ikke de tekniske innrettnignene som betød noe denne søndag ettermiddagen. Stemningen var super, og når tyskland på kort tid klarte å få inn to mål, kokte publikum. Spenningen nådde et høydepunkt når de engelske spillerne skjøt fart og nådde en offensiv topp mot slutten av første omgang. I andre omgang viste det tyske Mannschaft at de hadde stålkontroll, og det engelske laget fikk for alvor vist at de vakler.

Etter andre omgang var ekstasen i gatene et faktum og overalt var fargene i det tyske flagget. På biler var det sidespeilfuturaler i det tyske flagget, og vimpler og vuvuzelaer var også i svart, rødt og gult. I gatene tutet bilene og i Sternschanze hadde hver eneste kiosk, butikk og uterestaurant en flatskjerm som de viste fotball på. Selv om jeg ikke er spesielt fotballinteressert var det spennende å være med på en slik feiring. Spenningen og stemningen både i Audimax og på gatene i Hamburg viste at VM engasjerer, og jeg ble selv revet med.

Hamburg

Hamburg

Var i helga på organisasjonsseminar i ANSA i Hamburg. Jeg har aldri vært i Hamburg før og reisen ble dekket så da var jeg klar for tur. Reisen opp til Hamburg tok rundt 5 timer med ICE og toget gikk direkte. Kom frem fredag kveld og da var det meksikansk restaurant som sto på programmet. Her ble det noe mat og drikke. Jeg for min del røyk jeg på en Hamburger -litt fordi jeg hadde lyst på det, men også litt fordi jeg var i Hamburg -. Rundt midnatt var det noen som tok kvelden, og en liten fraksjon som tok turen til Reeperbahn. Er man i Hamburg, så er man i Hamburg, så jeg ble med ut. Den første puben vi fant var brun, så brun at det nesten ikke er til å tro. Jeg var ganske sikker på at jeg kunne møte Ingvar Ambjørnsen rett rundt hjørnet og stedet var såpass brunt at det fikk Smutthullet i Ålesund (inntill dette den bruneste puben jeg har besøkt) til å virke som tiger tiger. Det andre stedet vi fant var en pub, der det var kaldere enn utenfor, her var det også ganske tomt, men noen av stedets lokale helter fikk tatt seg en svingom med fraksjonens jenter.

Lørdag var det båttur på programmet. Det var leid inn en båt for tre timer med gratis mat og drikke. Så mye man måtte ønske. Underveis var det noen taler og det ble også fremført forskjellige viser – den ene grovere enn den andre-. Etter turen var det konsert med en nordmann som spilte forbausende mange slægere, men veldig få norske.

Alt i alt var det en arti tur med veldig mange trivelige folk. Fikk ikke sett så mye av Hamburg, men ble kjent med mye bra folk, fikk prata mye norsk, hadde det veldig arti og fikk spist hamburger i Hamburg!

Tag der Deutschen Einheit

I dag, 3. Oktober, markerer tyskerne at på denne dag i 1990 ble det tidligere DDR (Deutsche Demokratische Republik) innlemmet i BRD (Bundesrepublik Deutschland) og Tyskland ble igjen et samlet rike. Dette ble formelt gjort med signering av et “Einigungsvertrag” (enighetsavtale) på denne dag for 18 år siden. Tyskland er forsåvidt et ganske ungt land. De siste 108 årene (siden starten på 1900-tallet) har tyskland endret seg flere ganger.

Einigungsvertrag

Først fra keiserdømme til demokrati videre til et forferdelig diktatur som står som en skam i menneskehetens historie deretter til 2 forskjellige stater som spilte en viktig rolle under den kalde krigen før de altså 3. Oktober ble samlet til det vi i dag kjenner som tyskland.

Prosessen med å samle tyskland igjen skøt fart da muren falt 9. Oktober 1989 og det ikke lengere var noen grense mellom de to forskjellige landene. Familier og venner som helt siden 13. August 1961 kunne nok en gang møtes.

Nå var det ikke bare flowerpower, glede og moro at muren falt, det førte også med seg en del problemer. Og det er fortsatt den dag i dag en del problemer etter videreforeningen. Det kanskje største problemet for mange vest-tyskere er de økonomiske problemene. Man betaler i dag fortsatt en ekstra skatt i det tidligere vest-tyskland for å utjevne forskjellene som 28 år med skille førte med seg. Det finnes i dag f.eks byer i gamle øst-tyskland byer med opp til 40 % arbeidsledighet. Et annet problem (som i dag begynner å utjevne seg) er mentaliteten. Etter å tatt en intervjurunde rundt i Stuttgart er det også mange som mener at de som har vokst opp i øst-tyskland og har vært vant til statssystemet der av og til har en del problemer med å tilpasse seg dagens tyskland. De har i store deler av sitt liv vært vant til å måtte handskes med et totalitært regime uten faste og bestemte regler. Når det er sagt høres det ut som de fleste har en fremmtidsoptimisme og regner med at de fleste problmene vil forsvinne når en ny generasjon vokser opp.

Dagen feires ved at Bundespresident Horst Köhler holder en tale i Hamburg (hver år i forskjellige byer) og at det spilles en konsert i Berlin. Det er på ingen måte en feiring slik som vår 17. Mai. Det er også en fridag.