Friheten og demokratiet i fare: En anmeldelse av Kråkerøytalen

Denne oppgaven er skrevet som en anmeldelse av Kråkerøytalen i forbindelse med kurset SKRIV1101 på Universitetet i Oslo.

Jeg skal her anmelde talen friheten og demokratiet i fare som ble holdt i et forsamlingslokale på Kråkerøy utenfor Fredrikstad 29. februar 1948, og siden talen ble holdt her blir den ofte referert til som Kråkerøytalen. Da denne talen ble holdt lå det forventninger til datidens statsminister Einar Gerhardsen om at han skulle kommentere den kommunistiske maktovertagelsen i Tsjekkoslovakia som hadde funnet sted fem dager tidligere. Det som i ettertid virker så naturlig, som at Norge valgte en vestlig linje under den kalde krigen og at vi ble et av de første medlemslandene i NATO og videre formet en sterk allianse med land som England, USA og Vest-Tyskland, er slettes ikke er så naturlig og enkelt. Vår situasjon og vår historie er formet av enkeltavgjørelser og politiske valg. Denne vinterdagen holdt vår daværende statsminister en tale som skulle vise seg å spille en avgjørende rolle i årene som fulgte og helt frem til murens fall i 1989 og Sovjetunionens undergang i 1991.

Gerhardsen innleder den siste delen av talen, den som handler om maktovertakelsen, med å peke på hvor like det norske og det tsjekkoslovakiske folket er, og hvordan vårt merkelige slektskap er manifestert i sympati og høyaktelse. Kommunistene i Tsjekkoslovakia hadde tatt over makten bare et par måneder før parlamentsvalget der det folket selv skulle få velge inn sine representanter. Gerhardsen velger derfor å slå fast at kommunistene ikke turte å la folket avgjøre valget.

Selv om maktovertagelsen i Tsjekkoslovakia i Norge vekte følelser som sorg, harme, angst og uhygge mente Gerhardsen at den største trusselen vi hadde var den fare som det norske kommunistparti representerte, og å redusere disses innflytelse ville være den viktigste oppgaven for Norges selvstendighet, demokrati og rettsikkerhet. Dette skulle gjennomføres ved fortsatt å la de ha full demokratisk tilgang, fordi kampene skulle være demokratiske og åndelige. De skulle kunne stemme ved valg, være aktive i fagforeninger og politiske organer og ha de samme rettighetene som alle nordmenn innehadde. Gerhardsen nevner også at det ikke må skapes noen hatstemmning mot de.

Han nevner videre at mye av den støtten kommunistpartiet hadde ervervet seg, stammer fra partiets motstand mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Til dette svarer Gerhardsen at partiet ikke er demokratisk og nasjonalt slik mange kunne være fristet til å tro, men at det er ledet av internasjonalt orienterte kommunister. Han skiller ikke mellom de norske kommunistene og de som finnes i andre land, han sier at de alle er tilhengere tortur og diktatur. Gerhardsen påstår videre at kun det norske kommunistiske parti selv kan bevise sin uskyld ved å melde seg ut av de internasjonale kommunistorganisasjonene. Dette tror han neppe vil skje, og han oppfordrer derfor alle de medlemmene NKP har, som tar avstand fra maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia, til å melde seg ut av partiet.

Gerhardsen tildeler avslutningsvis folket et ansvar for å selv redusere makten til det norske kommunistiske parti og slik også redusere faren for Tsjekkoslovakiske tilstander i Norge. Ansvar gir han også politiske partier, organisasjoner og pressen, disse ønsker han skal vise saklighet og anstendighet.

Da Gerhardsen holdt denne talen valgte han å ta aktiv avstand både fra de norske kommunistene i det norske kommunistparti og Sovjetunionen. Det er kjent at Arbeiderpartipolitikere som Trygve Lie hadde over lengre tid tatt aktivt motstand fra kommunistene, men Gerhardsen hadde blitt regnet som mer moderat og vennelig innstilt ovenfor NKP. Frem til denne talen ble holdt. Talen holdt han fem dager etter overtakelsen av Tsjekkoslovakia, og han tar i talen klar motstand fra selve maktovertakelsen, men også fra det norske kommunistiske parti. Det at han peker på at det ikke er Sovjetunionen som er den største trusselen, men derimot det norske kommunistiske parti. Han trekker en sammenligning mellom NKP og det som skjedde i Tsjekkoslovakia, dette gjør han ved å peke på at å redusere NKP vil redusere faren for Tsjekkoslovakiske tilstander i Norge. Der hadde kommunistpartiet slått seg sammen med sosialdemokratene og de hadde innført forbud mot frie valg ved å fjerne flere partier. Det kommunistiske partiet ble det eneste som kunne stille til valg, igjennom den ene tillatte valglisten.

I talen mener Gerhardsen at vi kan løse den trusselen kommunistpartiet utgjør ved demokratiske midler, han legger vekt på at kommunistene skal fortsatt få ytre seg i offentligheten og ta del i de verv der de sitter. Han sier at han har tillit til å redusere kommunistpariet til den sekten det var før andre verdenskrig. Kommunistpartiet skal gis alle de demokratiske virkemidlene andre tildeles, men de skal reduseres ved at man benytter argumentet og avslører deres sanne politiske agenda.

Gerhardsen ønsket å redusere kommunistpartiets innflytelse i de posisjonene kommunistpartiet var. Partiet hadde fått mye støtte på grunn av deres arbeid mot nazismen og nazistene under andre verdenskrig, og derfor sto de sterkt. Ved valget i 1945 hadde de fått inn elleve representanter på Stortinget. Gerhardsen sår tvil om den motstanden kommunistene viste var på grunnlag av nasjonalfølelse eller bare på grunn av en ideologisk uenighet og fiendskap mot nazistene, dette gjør han ved å nevne at lederne i NKP er Komintern- og Kominform-kommunister. Både Komintern og Kominform var kommunistiske organisasjoner som arbeidet med en streng linje, der medlemspartier arbeidet for et verdensherredømme der prolitæriatet styrte. Medlemmene i disse organisasjonene måtte akseptere moskvatesene, som blant annet innholdt et krav om kamp for en demokratisk sentralisme der man konsekvent støttet Sovjet-republikkene. Man skulle også arbeide for å fjerne sosialdemokratene fra posisjoner innen arbeiderbevegelsen og sørge for politikken man førte var i tråd med den politikken som ble ført ellers i medlemslandene. Kampen for en ny verdensorden vvar uavhengig av nasjonalitet og andre kulturelle skiller, en proletar var en proletar uansett hvilken kontekst han var plassert inn i. En arbeider i Norge er lik en arbeider i Russland. Linjene ble trukket på tvers av de sosiale klassene Marx definerte i kapitalen og ikke på tvers av landegrensene. Derfor ville en kommunist ikke ha noen nasjonalfølelse, men en identitet som lå hos proletariatet og ikke hos nasjonen. Det hører med til historien at ved Stortingsvalget i 1989, et og et halvt år etter Gerhardsens tale på Kråkerøy, fikk NKP ikke tildelt et eneste mandat.

Med til historie hører også arbeiderpartiets og det norske kommunistpartis felles historie. NKP ble dannet da Arbeiderpartiet i 1923 ble ekskludert av Komintern fordi de ikke ville anerkjenne moskvatesene.

Etter talen ble det et økt fokus på den trusselen kommunistbevegelsen utgjorde i Norge. Som en del av den polariseringen som fant sted under den kalde krigen ble det iverksatt overvåkning av norske statsborgere med tilhørlighet i kommunistbevegelsen. Med norsk medlemsskap i NATO i 1949 ble bruddet mellom DNA og NKP fullstendig. I 1996 ble det offentliggjort en rapport fra et utvalg, ledet av Kjetil Lund, som skulle granske påstander om ulovlig overvåkning av norske borgere. Lund rapporten viser til at flere ble ulovelig overvåket i perioden 1945 og frem til utvalget begynte med sitt arbeid spesielt gjalt dette medlemmer i det norske kommunistparti. Hvordan kan det være relevant å skrive en anmeldelse av en tale som ble holdt for over 60 år siden. Taler er viktig for å forstå motsettningene under den kalde krigen, talens problematikk strekker seg tilbake til arbeiderpartiets landsmøte i 1923 og frem til Sovjetunionens fall i 1991. Virksomme ord blir ofte viktige for historien og utviklingen, og disse ordene ble viktige for rettningen Norge valgte under den kalde krigen.

Kilder

Johansen, Anders og Jens E. Kjelsen «Gerhardsen, Einar: Friheten og demokratiet i fare (Kråkerøytalen)» [Sjekket 19. oktober 19:00] < http://virksommeord.uib.no/taler?id=110 >

Statistisk sentralbyrå. «Stortingsvalg.Valgte representanter, etter parti. 1906-2001» [Sjekket 21. oktober 21:00] <http://www.ssb.no/historisk/aarbok/ht-000110-002.htm>

Norges offentlige utredninger. Dokument nr. 15 (1995-1996) «Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Strortinget for å granske påstander om ulovelig overvåkning av norske borgere» [Sjekket 22. oktober 21:30] <http://www.stortinget.no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumentserien/1995-1996/Dok15-199596/>

1 thought on “Friheten og demokratiet i fare: En anmeldelse av Kråkerøytalen”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *